Byens kvinnelige litterære representasjon, som er denne studiens tema, skapes av fire forfattere fra det norske språkområdet: Amalie Skram (1846-1905), Sigrid Undset (1882-1949), Cora Sandel (1880-1974) og Ebba Haslund (1917-2009). En ny tematisk lesemetode er utviklet for å utforske disse forfatternes litterære by: Den litterære byen som lesestrategi. Metoden leder til nye innsikter i de individuelle romanforfatterskapene og den litteraturhistoriske mottakelsen av disse forfatterskapene. I tillegg synliggjør den en asynkron drøfting og kanonisering av den kvinnelige litterære by – det litterære Feminapolis – og gir således et verdifullt supplement til gjengse definisjoner av litterær modernitet. De fire byromanforfatterskapene, som favner ett århundre av norsk litteraturhistorie, viser påfallende likheter i tematikk, stil og mottakelse. Byens representasjon utgjør en vesentlig del av forfatternes poetikk, og romanene framstår som langt mer eksperimentelle og fornyende enn det de til nå er blitt anerkjent som i litteraturhistorien. I tillegg til nye tolkningsmuligheter, byr den litterære byen som lesestrategi på nye perspektiver med hensyn til romantekstenes innbyrdes sammenheng. Forskningen i det norske litterære Feminapolis leder til den oppdagelse at optimismen som avløser fin de siècle-stemningen i Europa, ikke innbefatter den norske, kvinnelige byroman i det 20. århundre. Studien avrundes med en definisjon av en ny modernistisk genre – «den kvinnelige byroman» – og en invitasjon til å reflektere videre over denne genren.
Reviews
“Klok’s contribution is on the one hand an informed, scholarly, and well supported discussion of (mainly) canonized female authors’ byromaner (city novels) and on the other hand, a solid effort to reevaluate and reinforce their influence on the genre… The most convincing contribution of Janke Klok’s book is the way she contextualizes her novels within earlier research as well as successfully introduces a new perspective in her approach. The city-and-gender perspective opens innovative aspects of the novels and offers a new way of comparing their settings.” (Unni Langås in Scandinavian Studies)
Unni Langås in Scandinavian Studies (85) 2013, 1, pp. 107-110
Amalie Skram Selskapet, Årbok 2010/2011 (15. Årgang), pp. 88-89
Prolog 9
Forord 11
Innledning 13
Kapittel 1 Den litterære by som lesestrategi. Mot en beskrivelsesmodell 25
Kapittel 2 Gatelangs i byromanen. Noen genrerefleksjoner 53
Kapittel 3 Bytekster i fokus. Fire norske forfattere og deres byromaner 75
Kapittel 4 Amalie Skrams bytetralogi. Et naturalistisk romaneksperiment 95
Kapittel 5 Sigrid Undsets paradoksale bymetaforer. Den ironiske tilstand i tema og tekst 125
Kapittel 6 Cora Sandels strid med byromanen. Moderne identiteter i en frosset skjebne 153
Kapittel 7 Ebba Haslunds flerstemte kvinneby. Studinen, innvandrersken og husmorens by 177
Kapittel 8 Det litterære Feminapolis i Norge 1880 – 1980. Et århundre med kriseromaner 211
Kapittel 9 Opprørske stemmer. Mot en ny modernistisk genre 235
Vedlegg. Korpus med litteraturhistoriene 251
Litteraturfortegnelse 253
Nederlandse samenvatting 269
English summary 281
Personregister 293
